Storm warning - but there's no fear

Thunderstorm sin blogg. Ingenting eksklusivt, bare en dum liten personlig blogg.
Home

To menu | To search

Mitt luksusbehov & urealistiske drøm: en kjøkkendør!

, 23:32

Ganske banalt, ja.

Vi vet at jeg må alltid finne noe som jeg kan være misfornøyd med, men dette er et unntak. Jeg er ikke bare hyperkritisk som vanligvis - men ser et virkelig og alvorlig problem her.

Jeg synes at de moderne leilighetene - som har stua, spisestua og kjøkkenet i ett eneste stort rom - er egentlig meget usunne. Man er praktisk talt alltid i det samme rommet som kjøkkenet!

Jeg synes ikke at det er sunt å sitte i matlukten (fordi ventilasjonen fungerer ikke alltid like godt, og å åpne vinduene er ikke alltid en bra idé, spesielt ikke på vinteren), hverken fysisk eller psykisk.
Man lager wokgrønnsaker og så den hele leiligheten lukter som en kinesisk restaurant for resten av kvelden.
Man lager en deilig biryani med alu-dam sabjee (og den obligatoriske kokoschutney, selvsagt) og deretter kan sitte i krydrenes mystiske, eksotiske duft for resten av kvelden.

Jeg tror ikke at jeg er den eneste som reagerer så intensivt til matlukt.

Det er to ting som jeg lurer på.

Det finnes intet bevis på en direkte sammenheng, men folk ble litt altfor opptatt av mat i det siste. Å være en "foodie" ble til en trend; folk nevner "mat" blant sine interesser (å okay, kan jeg nevne "å dusje og å vaske håret" blant mine interesser, da?) og jeg har sett flere mennesker som er stolte over å være "matsnobber" som de sier. Chefer kan få kjendisstatus, jeg har lest uttrykket "kjendiskokk" flere ganger. Det er ikke noe som jeg misunner, jeg tror at det kan være et godt yrke for noen som liker å lage mat (og som er flink til å gjøre det); bare at jeg ikke forstår hvorfor det finnes ikke kjendisbilmekanikere, kjendisrørleggere og kjendismalere på den samme måten.

 

 

Og jeg er ikke overrasket over at spiseforstyrrelser er blitt til folkesykdommer.

 

 

Dersom det finnes ikke en kjøkkendør som skiller mellom maten og hverdagslivet, er det ikke rart at maten dominerer og styrer.

 

Så... jeg vil gjerne flytte til et gammelt hus. Et utdatert, ikke-trendy hus som er så umoderne at eiendomsmeglere betrakter det som uselgelig - og som er utstyrt med en kjøkkendør! Et urgammelt sted hvor stua og kjøkkenet betyr to forskjellige rom, separert fra hverandre.

Et hus hvor jeg er ikke nødt til å sitte i matlukt gjennom hele kvelden.

Jeg innser hvordan fryktelig, utrolig, pinlig gammeldags jeg er. Men et oldschool hus - med en kjøkkendør! - kunne gjøre meg så ubeskrivelig lykkelig.

Slayer yeah

, 18:05

Jeg begynte å skamme meg over at jeg kjente så få sanger av Slayer. Uten dem, jeg tviler om det som man kaller "underground metall" (som er egentlig ikke underground lenger) ville eksistere idag. Uansett om det er thrash, dødsmetall eller svartmetall. Så bestemte jeg meg til å høre på noen Slayer-klassikere.

Det vil si at naboene er sikkert meget glad i meg - som hørte på Hell Awaits og Reign In Blood idag. Waaaaahhh!

Dersom noen spør meg "hvordan kan det være sånn at selv en dissonant harmoni kan være en harmoni?", skal jeg vise slike sanger som Angel Of Death, Jesus Saves, Criminally Insane, Reborn, At Dawn They Sleep, Crypts Of Eternity for å demonstrere at ja, det kan være mulig. En harmoni kan være konsonant eller dissonant. Kreative og musikalske mennesker kan meget godt bruke dissonante harmonier til å skape spesielle opplevelser.

Å ja, så "vennlige" og "rimelige" sangtitler :} jeg synes at det finnes litt altfor mange misforståelser rundt dem.

Nei, å synge om grove - eller til og med brutale - emner betyr ikke nødvendigvis at man er en potensiell seriemorderer, en hamsterofrende diabolist eller på andre måter betyr en fare til De Normale Menneskenes (tm) (c) samfunn. Nei. Det er stort sett usant, hverken artistene eller deres publikum er farligere enn en hvilken som helst annen person. (Og jeg vet om visse forbrytere som åpenbart misliker thrash/death/black metal, eller de har ikke hørt om det heller.)

Ifølge mine erfaringer: tvert imot! Å sublimere ens grovere tanker kan faktisk hjelpe med at man er i stand til å virke (relativt) normal og rolig. Å kanalisere éns interesse i - eller redsel for - tabutemaer som vold og død kan gi en enorm lettelse dersom det man ser eller opplever har blitt litt altfor mye.

Ja, jeg synes det er meget snilt av Slayer at de ikke saksøkte Deicide eller Mayhem for plagiat. Jeg gjenkjente visse temaer eller riffer som ble åpenbart kopiert fra Slayer sanger! Nei, det er selvfølgelig ikke forbudt å få inspirasjoner, eller å eksperimentere med hva man kan gjøre ved å bruke et eller annet hovedtema - men å kopiere hele riffer direkte, uten transponering, uten å endre tempoen eller noe... (Og det er ikke forbudt å stifte cover band'er heller :})