Storm warning - but there's no fear

Thunderstorm sin blogg. Ingenting eksklusivt, bare en dum liten personlig blogg.
Home

To menu | To search

OpenSuSE dialekt

, 16:40 - Permalink

"Snakk dialekt! Skriv dialekt!" - som vi vet :}

Hver eneste Linux-distro eller BSD-variant snakker sin egen foretrukne dialekt av *nix-språket.

Jeg har allerede sagt mange ganger at det viktigste grunnlag til at man blir til en Debian-fanatiker er apt-get.

Har bare begynt å oppdage Tumbleweed sin dialekt.

Den OpenSuSE tilsvarende er zypper. Zypper dup om du har Tumbleweed, zypper up om du har Leap.

Slayer yeah

, 18:05 - Permalink

Jeg begynte å skamme meg over at jeg kjente så få sanger av Slayer. Uten dem, jeg tviler om det som man kaller "underground metall" (som er egentlig ikke underground lenger) ville eksistere idag. Uansett om det er thrash, dødsmetall eller svartmetall. Så bestemte jeg meg til å høre på noen Slayer-klassikere.

Det vil si at naboene er sikkert meget glad i meg - som hørte på Hell Awaits og Reign In Blood idag. Waaaaahhh!

Dersom noen spør meg "hvordan kan det være sånn at selv en dissonant harmoni kan være en harmoni?", skal jeg vise slike sanger som Angel Of Death, Jesus Saves, Criminally Insane, Reborn, At Dawn They Sleep, Crypts Of Eternity for å demonstrere at ja, det kan være mulig. En harmoni kan være konsonant eller dissonant. Kreative og musikalske mennesker kan meget godt bruke dissonante harmonier til å skape spesielle opplevelser.

Å ja, så "vennlige" og "rimelige" sangtitler :} jeg synes at det finnes litt altfor mange misforståelser rundt dem.

Nei, å synge om grove - eller til og med brutale - emner betyr ikke nødvendigvis at man er en potensiell seriemorderer, en hamsterofrende diabolist eller på andre måter betyr en fare til De Normale Menneskenes (tm) (c) samfunn. Nei. Det er stort sett usant, hverken artistene eller deres publikum er farligere enn en hvilken som helst annen person. (Og jeg vet om visse forbrytere som åpenbart misliker thrash/death/black metal, eller de har ikke hørt om det heller.)

Ifølge mine erfaringer: tvert imot! Å sublimere ens grovere tanker kan faktisk hjelpe med at man er i stand til å virke (relativt) normal og rolig. Å kanalisere éns interesse i - eller redsel for - tabutemaer som vold og død kan gi en enorm lettelse dersom det man ser eller opplever har blitt litt altfor mye.

Ja, jeg synes det er meget snilt av Slayer at de ikke saksøkte Deicide eller Mayhem for plagiat. Jeg gjenkjente visse temaer eller riffer som ble åpenbart kopiert fra Slayer sanger! Nei, det er selvfølgelig ikke forbudt å få inspirasjoner, eller å eksperimentere med hva man kan gjøre ved å bruke et eller annet hovedtema - men å kopiere hele riffer direkte, uten transponering, uten å endre tempoen eller noe... (Og det er ikke forbudt å stifte cover band'er heller :})

Brukervennlig kameleon :}

, 01:43 - Permalink

Til tross for at jeg elsker Debian - og som regel bruker jeg Debian i hverdagen, for hva som helst, når som helst - fikk jeg lyst til å prøve andre distro'er.

Jeg valgte OpenSuSE - noe som jeg hadde ikke brukt siden 2007 eller 2008, husker ikke akkurat... men jeg husket at det var ganske bra som "leketøy-Linux", bare med noen barnesykdommer. SuSE stammer fra Slackware, en av de "store" distrib'ene og er målrettet til å være en brukervennlig versjon.

Noen dager siden, installerte jeg Tumbleweed på min stasjonærmaskin.

Jeg er kjempefornøyd!

Kameleonen har ikke noe barnesykdommer lenger. Klarer å behandle lydkortet, for eksempel (noe som den pleide å ha noen problemer med).

Installasjonen gikk så lettvint og raskt at jeg vil anbefale denne distro'en til hvem som helst som ønsker å ta sitt første forsøk på å installere Linux! Fantastisk.

Enda mer fantastisk at kameleonens GRUB er meget selvstendig og fornuftig. (Okay. Jeg innrømmer det. Grunnen til at jeg ikke prøvde CentOS - en annen potensiell kandidat istedet for kameleonen - er at jeg leste at GRUB er CentOS sitt svakeste punkt. Ellers den kan konkurrere med Debian når det gjelder stabilitet og fleksibilitet, men kanskje ikke det beste valg om man ønsker seg en multiboot.)

Ikke bare at den gjenkjente det eksisterende Debian systemet på harddisken, ikke bare at den ikke slettet det, ikke bare at den klarte å finne det gjennom den første oppstarten... men, min gode, gamle Debian er FREMDELES oppstartbar! Kameleonen skjemmer meg bort. Jeg trengte ingen konfigurering eller ekstra lidelser for å få mitt Debian system til å forbli virkende. (Kan det hende at kameleonens GRUB skal ikke være hjelpeløs med en potensiell BSD heller?)

Ellers... seriøst. Om du vil ha et komfortabelt og nybegynnervennlig Linux-system - både til hverdagsbruk og til å oppdage de grunnleggende Linux-tingene - kommando'er og alt annet.

Svært elegant - jeg valgte KDE Plasma og det er ganske stabilt her (hadde noen dårlige erfaringer med KDE Plasma og FreeBSD... jeg foretrekker XFCE eller Lumina på toppen av FreeBSD, men det er off topik her :}). Kmail virker. Alt annet virker.

Driveren kommuniserer så godt med skjermkortet - skjønner dere, den native driveren gjenkjente oppløsningen, slik at jeg ikke var nødt til å laste ned og installere en ekstra - nonfree - driver.
Ikke at jeg har noe imot litt ekstra arbeid med konfigurering, eller å være nødt til å laste ned ekstra kjernemoduler (dette er et godt tidsfordriv til masochister som meg), men det vil si at kameleonen kan være en god venn til deg som vil gjerne ha et virkende og elegant Linux-system enkelt og kjapt.

(Det kan hende at jeg skal dele noen skjermbilder her - bare ikke nå, det er snart kl. 2 om morgenen og nå bruker jeg min arkaiske laptop - utstyrt med Debian, selvsagt - som har et stillere tastatur. At jeg lider av insomnia betyr ikke at jeg vil vekke naboene med de brutale lydene av tastaturet av stasjonærmaskinen!)

Kan det hende at jeg skal ha en virkende Dell 520 Latitude?

, 20:25 - Permalink

Okay, jeg innrømmer at jeg elsker å samle eldgamle maskiner - både stasjonære og laptop-er - og å prøve å gi dem et nytt liv.

Som ivrig og engasjert Linux-bruker har jeg erfart mange ganger at en "dårlig" og "utdatert" maskin kan virke kjempegodt - med et operativssystem installert på den. (For å gjøre tingene klar: det som jeg kaller for et operativssystem inneholder ingenting som ender med *.exe.)

Ved øyeblikket, jeg lever på en Asus Minitower fra 2012 - fungerer meget godt med min elskede Debian - og har en Fujitsu Amilo Pi 3560 - mitt første forsøk på å bytte ut CMOS-batteri og kjølepasta, samt å fjerne støv - med Debian-FreeBSD dual boot. Min stolthet, ja - selv om det er egentlig ikke så vanskelig å gjøre det oppstartbar med en arkaisk BIOS. (Tingene virker "litt" annerledes med den akk-så-fantastiske UEFI, men dette er et annet tema.)

Jeg hadde en eldgammel ThinkPad som jeg ikke klarte å reparere. Triste saker, men bakelittrammen var litt altfor stiv og den knekket når jeg prøvde å avmontere den. Jeg er svært deprimert over det, men kanskje det var ikke helt min feil - en 20 år gammel ThinkPad som hadde aldri vært avmontert før... Jeg ikke bruker dette som unnskyldning.

Så.

Jeg har hatt denne Dell Latitude-en for en lang tid siden. Mer akkurat sagt, det er kjæresten min som har hatt den (fikk den gratis fra en kollega som ikke trengte den) - og siden CMOS-batteriet i denne maskinen er meget gammelt, fungerer den ikke i det hele tatt. Stakkars laptop'en ble bare gjemt og glemt.

Men jeg har funnet noen gode beskrivelser om hvordan man avmonterer akkurat denne typen Latitude. (Å ja, det kan være problematisk om man finner HOWTO-er om bare lignende typer.)

Etterpå, det er bare å få et passende batteri til CMOS-en, og så jeg kan ta den vanskeligste beslutningen: skal det være en eller annen Linux distro (har egentlig lyst til å prøve en av de brutale distro'ene som Arch eller Gentoo, bare for å torturere meg selv), eller en BSD? Jeg savner DragonFly BSD meget, meget dypt (prøvde det et par år siden og elsket denne øyenstikkeren fra det første øyeblikk, men den er ikke akkurat din vennlige desktop :})

Åååååå. Jeg har så mange idéer og så mange distro'er/BSD varianter som jeg vil gjerne prøve, bare ikke nok maskiner. Så, tiden er inne til å prøve å reparere det som jeg har. En ganske raffinert form av selvtortur, ikke sant? Jeg er ikke noe ekspert enda. Bare eksperimenterer og prøver mitt beste - med variert suksess.

Julemarked, julekonsumerisme, julekitsch

, 19:45 - Permalink

Jeg vet ikke hva det har med Lille Jesus sin bursdagsfest å gjøre. (Jul er egentlig en hedensk fest som var så populær at kirken ikke klarte å utslette den - slik at litt rebranding var deres eneste valg.)

De prøver å selge alt. Praktisk talt og bokstavelig alt. Julepynt som har hamburger- og hot dog-form (laget av skinnende sølvglass, naturligvis); ekle fløyelgriser i sirupsøte nyanser av rosa; på Nille, de prøver å selge både Halloween- og påskerelaterte kitschelementer! Knalltilbud, ikke sant? Kjøp påskegreier i forhånd for en knallpris! Kjøp din neste porsjon av Halloween-skrekk nå (og bruk den opp 11 måneder senere)!

Desember, yeah!

, 00:04 - Permalink

Min favorittmåned. Seriøst. Kulde, mørke og en spesiell ro som virker inspirerende.

Usikker om det er noe som er galt med meg:n vanligvis.

Som vanligvis, det skjer ingenting interessant som jeg kunne skrive om. Ihvertfall jeg er fokusert nok til å repitere litt.

Ved øyeblikket, jeg er fascinert av hvor mye man kan oppnå ved bruk av xargs. Fordi stdin ikke nødvendigvis kan brukes som argument - men med en pipeline med xargs, det kan. Enklere enn man tror.

Det samme gjelder find, som er så typisk UNIX. Førsteinntrykket er meget uvennlig og man tror at det er svært komplisert - men så snart som du forstår syntaksen og switch-ene, blir det plutselig helt enkelt og hjelpsom. Ja, en typisk UNIX-ting er meget hjelpsom og målrettet - det rette verktøyet til den rette oppgaven - men du må beherske språket som den kan forstå.

(Fortsatt litt skyldbevisst fordi jeg har ikke oversatt mine artikler til norsk. Jeg har ingen unnskyldninger, bare latskap og lav selvtillit.)

Mørke. Dødsmetall. Hva annet?...

, 19:53 - Permalink

Det er ingenting spesielt som skjer her. Hører på Death - Scream... Bloody... GOOOOREEEEEE!!! og Leprosy, hovedsakelig; men også Obituary - Slowly We Rot og Cause Of Death. Man må bry seg om å få sin daglige porsjon med livsglede, ikke sant?

Nei, men seriøst. Death er bare genialt skrevet musikk; utrolig sterke og harmoniske (!) riffer, meget velkomponerte soloer og overraskende intelligente tekster! Ikke bare blod-blod, satan-satan og obduksjon-obduksjon men velformulerte meninger om verdenens grusomme hendelser.
Det samme kan sies om Obituary (okay, unntatt lyrikkverdenen som er mer anatomisk og grafisk).

Jeg synes at en musikalsk person er ikke så opptatt av sjanger. En musikalsk person pleier ikke si "jeg liker dødsmetall" eller "jeg liker klassisk musikk" eller "jeg liker liturgisk musikk" eller hva som helst... men legger merke til det verdifulle, uansett stil eller sjanger.

Og ja, man må være i den rette stemning til å høre på slike grove klassikere. Det er slett ikke sunt å utelukke alt annet enn WRRRUUUUØØØÆÆÆÆÆRRRGHHHH-type brutalmøtall (målrettet skrivefeil, ja), men på slike mørke dager føles det så harmonisk og passende.

Ingenting interessant å skrive om

, 19:13 - Permalink

Det er veldig få ting som en bloggaddikt misliker mer enn de kjedelige dagene når det skjer ingenting interessant som man kunne skrive spennende blogginnlegg om.

I det siste, vi begynte å rydde opp i leiligheten. Det er ingenting spennende i det. Ærlig talt, jeg begynte å skamme meg over hvordan dette stedet så ut - og så tilfeldigvis fant jeg en manga som hjalp.

Ja, en manga.

Jeg er ikke en typisk otaku, skjønner dere - det finnes mange gode manga'er, og japansk kultur er meget spennende og interessant (ikke bare "ååååå, det er såååååå eksotisk!") men jeg har aldri vært en ekte fanatiker.

Men "Teh Life-Changing Manga Of Tidying Up - A Magical Story" var absolutt verdt å lese.

Så fryktelig japansk, med kirsebærblomst-type kawaiihet - som gjør den hele historien svært morsom og man får en kultursjokk bare ved å lese den -, med veldig gode, rasjonelle og fornuftige praktiske råd.
Mangaen tilbyr brukelige og nyttige svar til en rekke frustrerende spørsmål. Hvordan begynner man å rydde opp? Hvordan sorterer man ut de unødvendige gjenstandene? Hva slags rekkefølge er verdt å bruke? Hvordan kategoriserer man de tingene man eier? Hvordan lagrer man sine klær om man har altfor lite plass? Og hva med de elektriske og elektroniske dippeduttene? Hva med alt annet?

Jeg har begynt å bruke det som jeg har nettopp lært. Fordi omgivelsene her var i ferd med å bli helt katastrofalske. Litt kaos er akseptabelt, ingen liker å leve i et museum men... jeg vil ikke gå i detaljer. Bruk fantasien.

Disse idéene og veiledningene er virkelig nyttige - jeg er langt ifra ferdig med å rydde opp, men leiligheten har allerede blitt mye tåleligere enn før.

Synd at det er ingenting interessant som kunne skrives om det.

Unnskyld.

 

Huhh. Endelig.

, 02:06 - Permalink

Denne layouten begynner å se akseptabelt ut - det er klokka 2 om morgenen, men nå blir jeg ikke kvalm ved å se på bloggen. (Føkk perfeksjonisme eller hvordan de voksne sier det.)

Templatsystemet av DotClear er ikke akkurat så minimaldesignervennlig som - for eksempel - WP sitt, men det er verdt å slite litt med det. Jeg egentlig brukte en eksisterende templat, MistyLook - fordi den er både enkel og responsiv - og fikk den til å akseptere mine idéer om fargeskjemaer, skrifttyper, bakgrunn og designbilder. Det tok bare en natt. Ekstra info og ekstra kommentarer finnes i css-filen, dersom noen er interessert i detaljene.

Håper at jeg kan sove nå. Godnatt.

 

- page 2 of 3 -