Storm warning - but there's no fear

Thunderstorm sin blogg. Ingenting eksklusivt, bare en dum liten personlig blogg.
Home

To menu | To search

Kjedelige greier

, 19:39 - Permalink

Ærlig talt, jeg begynner å bli vant til denne tendensen: dersom det er noe som må repareres eller utbyttes i denne leiligheten, det skal være meg som gjør det - i de fleste tilfellene.

Jeg har egentlig ingenting imot det - jeg trives langt mer med skrutrekker enn med treskje i hånden.

Bare at det kan være litt kjedelig når det er altfor mange praktiske oppgaver som ble samlet opp - og ingen av dem kan vurderes som "spennende".

Taklampen har vært ubrukelig for en lang tid siden - så jeg avmonterte den og begynte å søke etter en ny kandidat. Med den nødvendige ledningen og switch-en, selvfølgelig.

Inntrykket er at vi trenger en ny skittentøyskurv, i tillegg.

Ja, slike ting gjør livet såååååå utrolig spennende! Håper at jeg ikke får hjerteinnfarkt som følge av en slik spenning i mitt liv.

Jeg trenger et morsmål :}

, 15:03 - Permalink

Skjønt at det høres meget rart ut.

Jeg er tospråklig, og bruker begge av dem like dårlig. Jeg er en utlending her, og var omtrent like mye av en utlending - som minoritet - i det triste, triste landet jeg vokste opp i. Dette gir en rar følelse av å "ikke tilhøre" og av å være en fremmed.

Det er delvis pinlig, delvis ubeskrivelig morsomt og utfordrende å oppdage språket som skulle være mitt morsmål.

Arevelahayeren, ja.

Jeg vet ikke når jeg skal mestre det - ved øyeblikket, jeg er stolt over at jeg allerede kan skrive og lese, samt at jeg kan uttale disse spesielle konsonantene - խ og ղ som gjør at de fleste utlendinger mener at hayeren høres svært barbarisk ut :}

Men å oppdage dette språket gir en spesiell varme som er svært vanskelig å beskrive - men føles så fantastisk!

Ærlig talt, jeg visste ikke hva jeg burde svare når jeg ble spurt "Hvorfor lærer du armensk? Snakker de dårlig engelsk der?"

Vet ikke om det er vanskelig å forstå - det føles ikke akkurat godt å være "den universelle utlendingen". Å bli kjent med ens arv og bakgrunn er veldig viktig, synes jeg. Og språket spiller en viktig rolle i det.

Og denne antagelsen, om dårlig engelsk... vel, om det er det vi går ut fra, de kunne spøre meg hvorfor jeg er flytende i norsk. Folk snakker meget godt engelsk her! Hvorfor er jeg muntlig norskdominant (dvs jeg foretrekker å bruke norsk muntlig, mens som regel bruker det triste, deprimerende landets språk skriftlig) da? Helt unødvendig, ja.

La meg være litt arrogant. Jeg er ikke så overflatisk at "å gjøre meg forstått på engelsk" ville være nok til meg.

Da ville jeg bli utestengt fra samtalene, en rekke lokale vitser - om dialekter og sånne ting -, kunne ikke lese bøker og aviser (Vi Menn er min favoritt, faktisk). Men det teller ikke, siden jeg kan gjøre meg forstått i hverdagssituasjoner på engelsk. :{ Unnskyld, men det ville ikke tilfredsstille meg.

Nye venner :}

, 17:58 - Permalink

Tvillingene heter Bertil og Torstein, bor i hver sin kaffekopp og har ankommet idag. Vi betrakter dem som familiemedlemmer :}

Jeg insisterte på å ha en slik kopp - fordi disse hyggelige fyrene elsker stirrekonkurranse og er ganske utholdende.

Men jeg tålte ikke tanken at min kjæreste skal leve uten en slik vennlig hodeskalle i kopp. Vi måtte bestille to stykker, bare i rettferdighetens navn.

Jeg vet at jeg kunne neppe bli dummere enn det, men jeg bare måtte få disse snille guttene.

Vinter. Fred. Stillhet. Snøfall.

, 20:44 - Permalink

Kanskje jeg er kjedelig, men jeg elsker fredelige vinterkvelder. Å ta en liten tur ute i snøen, å nyte stillheten og de ubeskrivelige mørke nyansene gjør noe med ens sinn. Kulde, frisk luft og stort sett ingen mennesker på gata, yeah. Den beste kombinasjon. Så rolig. Så fredelig. Så inspirerende.

 

 

Accept - Too Mean To Die

, 22:23 - Permalink

Med andre ord: fascinerende som vanligvis.

Disse tyskere alltid kommer med den samme høye kvaliteten. Jeg bare elsker det som de gjør!

Wolf Hoffmann er på min toppliste - han er en av de gitaristene som jeg ser opp til. Mer enn "han kan spille".

Å okay, istedet for å skrive mer om hvordan fascinert jeg er, holder jeg kjeften og hører på dette fantastiske nye albumet igjen. (Og igjen.)

OpenSuSE dialekt

, 16:40 - Permalink

"Snakk dialekt! Skriv dialekt!" - som vi vet :}

Hver eneste Linux-distro eller BSD-variant snakker sin egen foretrukne dialekt av *nix-språket.

Jeg har allerede sagt mange ganger at det viktigste grunnlag til at man blir til en Debian-fanatiker er apt-get.

Har bare begynt å oppdage Tumbleweed sin dialekt.

Den OpenSuSE tilsvarende er zypper. Zypper dup om du har Tumbleweed, zypper up om du har Leap.

Slayer yeah

, 18:05 - Permalink

Jeg begynte å skamme meg over at jeg kjente så få sanger av Slayer. Uten dem, jeg tviler om det som man kaller "underground metall" (som er egentlig ikke underground lenger) ville eksistere idag. Uansett om det er thrash, dødsmetall eller svartmetall. Så bestemte jeg meg til å høre på noen Slayer-klassikere.

Det vil si at naboene er sikkert meget glad i meg - som hørte på Hell Awaits og Reign In Blood idag. Waaaaahhh!

Dersom noen spør meg "hvordan kan det være sånn at selv en dissonant harmoni kan være en harmoni?", skal jeg vise slike sanger som Angel Of Death, Jesus Saves, Criminally Insane, Reborn, At Dawn They Sleep, Crypts Of Eternity for å demonstrere at ja, det kan være mulig. En harmoni kan være konsonant eller dissonant. Kreative og musikalske mennesker kan meget godt bruke dissonante harmonier til å skape spesielle opplevelser.

Å ja, så "vennlige" og "rimelige" sangtitler :} jeg synes at det finnes litt altfor mange misforståelser rundt dem.

Nei, å synge om grove - eller til og med brutale - emner betyr ikke nødvendigvis at man er en potensiell seriemorderer, en hamsterofrende diabolist eller på andre måter betyr en fare til De Normale Menneskenes (tm) (c) samfunn. Nei. Det er stort sett usant, hverken artistene eller deres publikum er farligere enn en hvilken som helst annen person. (Og jeg vet om visse forbrytere som åpenbart misliker thrash/death/black metal, eller de har ikke hørt om det heller.)

Ifølge mine erfaringer: tvert imot! Å sublimere ens grovere tanker kan faktisk hjelpe med at man er i stand til å virke (relativt) normal og rolig. Å kanalisere éns interesse i - eller redsel for - tabutemaer som vold og død kan gi en enorm lettelse dersom det man ser eller opplever har blitt litt altfor mye.

Ja, jeg synes det er meget snilt av Slayer at de ikke saksøkte Deicide eller Mayhem for plagiat. Jeg gjenkjente visse temaer eller riffer som ble åpenbart kopiert fra Slayer sanger! Nei, det er selvfølgelig ikke forbudt å få inspirasjoner, eller å eksperimentere med hva man kan gjøre ved å bruke et eller annet hovedtema - men å kopiere hele riffer direkte, uten transponering, uten å endre tempoen eller noe... (Og det er ikke forbudt å stifte cover band'er heller :})

Brukervennlig kameleon :}

, 01:43 - Permalink

Til tross for at jeg elsker Debian - og som regel bruker jeg Debian i hverdagen, for hva som helst, når som helst - fikk jeg lyst til å prøve andre distro'er.

Jeg valgte OpenSuSE - noe som jeg hadde ikke brukt siden 2007 eller 2008, husker ikke akkurat... men jeg husket at det var ganske bra som "leketøy-Linux", bare med noen barnesykdommer. SuSE stammer fra Slackware, en av de "store" distrib'ene og er målrettet til å være en brukervennlig versjon.

Noen dager siden, installerte jeg Tumbleweed på min stasjonærmaskin.

Jeg er kjempefornøyd!

Kameleonen har ikke noe barnesykdommer lenger. Klarer å behandle lydkortet, for eksempel (noe som den pleide å ha noen problemer med).

Installasjonen gikk så lettvint og raskt at jeg vil anbefale denne distro'en til hvem som helst som ønsker å ta sitt første forsøk på å installere Linux! Fantastisk.

Enda mer fantastisk at kameleonens GRUB er meget selvstendig og fornuftig. (Okay. Jeg innrømmer det. Grunnen til at jeg ikke prøvde CentOS - en annen potensiell kandidat istedet for kameleonen - er at jeg leste at GRUB er CentOS sitt svakeste punkt. Ellers den kan konkurrere med Debian når det gjelder stabilitet og fleksibilitet, men kanskje ikke det beste valg om man ønsker seg en multiboot.)

Ikke bare at den gjenkjente det eksisterende Debian systemet på harddisken, ikke bare at den ikke slettet det, ikke bare at den klarte å finne det gjennom den første oppstarten... men, min gode, gamle Debian er FREMDELES oppstartbar! Kameleonen skjemmer meg bort. Jeg trengte ingen konfigurering eller ekstra lidelser for å få mitt Debian system til å forbli virkende. (Kan det hende at kameleonens GRUB skal ikke være hjelpeløs med en potensiell BSD heller?)

Ellers... seriøst. Om du vil ha et komfortabelt og nybegynnervennlig Linux-system - både til hverdagsbruk og til å oppdage de grunnleggende Linux-tingene - kommando'er og alt annet.

Svært elegant - jeg valgte KDE Plasma og det er ganske stabilt her (hadde noen dårlige erfaringer med KDE Plasma og FreeBSD... jeg foretrekker XFCE eller Lumina på toppen av FreeBSD, men det er off topik her :}). Kmail virker. Alt annet virker.

Driveren kommuniserer så godt med skjermkortet - skjønner dere, den native driveren gjenkjente oppløsningen, slik at jeg ikke var nødt til å laste ned og installere en ekstra - nonfree - driver.
Ikke at jeg har noe imot litt ekstra arbeid med konfigurering, eller å være nødt til å laste ned ekstra kjernemoduler (dette er et godt tidsfordriv til masochister som meg), men det vil si at kameleonen kan være en god venn til deg som vil gjerne ha et virkende og elegant Linux-system enkelt og kjapt.

(Det kan hende at jeg skal dele noen skjermbilder her - bare ikke nå, det er snart kl. 2 om morgenen og nå bruker jeg min arkaiske laptop - utstyrt med Debian, selvsagt - som har et stillere tastatur. At jeg lider av insomnia betyr ikke at jeg vil vekke naboene med de brutale lydene av tastaturet av stasjonærmaskinen!)

Kan det hende at jeg skal ha en virkende Dell 520 Latitude?

, 20:25 - Permalink

Okay, jeg innrømmer at jeg elsker å samle eldgamle maskiner - både stasjonære og laptop-er - og å prøve å gi dem et nytt liv.

Som ivrig og engasjert Linux-bruker har jeg erfart mange ganger at en "dårlig" og "utdatert" maskin kan virke kjempegodt - med et operativssystem installert på den. (For å gjøre tingene klar: det som jeg kaller for et operativssystem inneholder ingenting som ender med *.exe.)

Ved øyeblikket, jeg lever på en Asus Minitower fra 2012 - fungerer meget godt med min elskede Debian - og har en Fujitsu Amilo Pi 3560 - mitt første forsøk på å bytte ut CMOS-batteri og kjølepasta, samt å fjerne støv - med Debian-FreeBSD dual boot. Min stolthet, ja - selv om det er egentlig ikke så vanskelig å gjøre det oppstartbar med en arkaisk BIOS. (Tingene virker "litt" annerledes med den akk-så-fantastiske UEFI, men dette er et annet tema.)

Jeg hadde en eldgammel ThinkPad som jeg ikke klarte å reparere. Triste saker, men bakelittrammen var litt altfor stiv og den knekket når jeg prøvde å avmontere den. Jeg er svært deprimert over det, men kanskje det var ikke helt min feil - en 20 år gammel ThinkPad som hadde aldri vært avmontert før... Jeg ikke bruker dette som unnskyldning.

Så.

Jeg har hatt denne Dell Latitude-en for en lang tid siden. Mer akkurat sagt, det er kjæresten min som har hatt den (fikk den gratis fra en kollega som ikke trengte den) - og siden CMOS-batteriet i denne maskinen er meget gammelt, fungerer den ikke i det hele tatt. Stakkars laptop'en ble bare gjemt og glemt.

Men jeg har funnet noen gode beskrivelser om hvordan man avmonterer akkurat denne typen Latitude. (Å ja, det kan være problematisk om man finner HOWTO-er om bare lignende typer.)

Etterpå, det er bare å få et passende batteri til CMOS-en, og så jeg kan ta den vanskeligste beslutningen: skal det være en eller annen Linux distro (har egentlig lyst til å prøve en av de brutale distro'ene som Arch eller Gentoo, bare for å torturere meg selv), eller en BSD? Jeg savner DragonFly BSD meget, meget dypt (prøvde det et par år siden og elsket denne øyenstikkeren fra det første øyeblikk, men den er ikke akkurat din vennlige desktop :})

Åååååå. Jeg har så mange idéer og så mange distro'er/BSD varianter som jeg vil gjerne prøve, bare ikke nok maskiner. Så, tiden er inne til å prøve å reparere det som jeg har. En ganske raffinert form av selvtortur, ikke sant? Jeg er ikke noe ekspert enda. Bare eksperimenterer og prøver mitt beste - med variert suksess.

- page 1 of 2